Fredrik Gulsvik
Skrevet av Karoline Gandrudbakken og Nora Frydenlund                       22.11.2018

Vi ringte Fredrik Gulsvik, Flås store fotballtalent, på telefon for å intervjue han angående fotballkarrieren hans.

Hvor lenge har du spilt fotball?
 - Profesjonelt eller i livet generelt?

Livet generelt.
- Jeg har vel spilt siden jeg var 4 år, så da har jeg spilt i 26 år da.

 Hvorfor startet du med fotball?
 - Nei, det var fordi jeg syntes det var gøy rett og slett. Jeg elsket å spille fotball, det var det eneste jeg gjorde.

Hvilken plass hadde du på banen, og hvorfor?
- Jeg spilte spiss. Jeg begynte å spille stopper, men fordi jeg hadde ganske hardt skudd, endte jeg opp med å spille spiss til slutt.

Hva gjorde du da du var ferdig på Flå skole da, på videregående?
- Da dro jeg til Spania, eller nei, på videregående flyttet jeg til Skien, og gikk på videregående der. Det var da jeg begynte i Odd.

Og etter det dro du til Spania?
- Nei, altså, det var da jeg gikk på ungdomsskolen at jeg spilte i Spania. Og så gikk jeg videregående i Skien.

Du er kjent for ditt harde skudd, og ble kalt Super-Mac, hva tenker du om det?
- Haha, å bli kalt Super-Mac var egentlig ikke så viktig. Men jeg hadde jo et veldig hardt skudd. Jeg sto jo og sparka ballen i veggen på Flå på skolen hvert friminutt hver dag, helt til jeg flyttet derfra.

Vi har sett noen klipp av deg på banen, hvordan ble du så god?
- Nei, det er jo mye trening da. Jeg trente jo, jeg elsket å skyte, det var det jeg gjorde hele tiden. For å bli god må man jo trene mye på det å skyte, og skyte, og skyte, og skyte. Hele tiden sto jeg og sparket i veggen eller så sparket jeg på mål. Og trente på det hele tiden, og da jeg ble eldre trente jeg mer spesifikt på skyting.

Du var ganske ung da du ble kjent, eller da gjennombruddet ditt kom. Hvordan var det for deg? Var det vanskelig å håndtere?
- Tja, det var jo litt vanskelig å håndtere for det er jo, det er jo mye som skjer og plutselig er det mye media og masse oppmerksomhet fra mennesker og du tjener mye penger. Det er jo også når det begynner å jobbe seg litt nedover at det blir vanskelig, for når det går bra så går det fint, men når det begynner å gå dårlig så blir det litt dumt. Det er viktig å ha litt bra folk rundt seg som kan fortelle deg hva du skal gjøre, osv.

Følte du at det gikk greit med deg?
- Ja, jeg hadde mer enn nok folk rundt meg som hadde kunnskap til det, men jeg valgte vel ikke helt å høre på alle. Jeg valgte å gjøre mitt eget, og det lønte seg vel ikke helt det.

Du har lagt opp?
- Jeg har lagt opp, spiller bare for gøy.

Synes du noen ganger det er vanskelig for deg å prate om fotballen siden du har lagt opp?
 - Tja, det er jo selvfølgelig noen ganger. I starten var det litt slitsomt for alle lurte på hvorfor jeg la opp og ditt og datt, og det å fortelle den samme historien en million ganger, er jo selvfølgelig slitsomt. Men jeg er vant til det nå, og så er det ikke så mye snakk om det lenger. Men men, det går fint an å snakke om det.

Skulle du ønske du fortsatt spilte fotball, eller er du fornøyd med valget du tok?
- Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg fortsatt spilte, men jeg mistet helt motivasjonen. Jeg hadde ikke noe lyst til å spille mer fotball og når du ikke har motivasjon til å gjøre noe, gjør du det ikke bra, og da løp jeg bare utpå der og surret og røret for jeg syntes ikke det var noe særlig gøy lenger. Så da valgte jeg å legge skoene opp på hylla, og håpet at jeg skulle få motivasjonen tilbake, men det fikk jeg ikke.

 Hva var det beste og verste med fotballen?
 - Det beste med fotballen var jo å spille for fullsatte stadioner, og score mål selvfølgelig, vinne kamper. Det verste med fotballen var å tape, og sånne lange løpeturer i skogen på vinteren, da man måtte kle på seg masse klær og ut og jogge og sånt. Det var ikke så spennende for meg.

Er det noe du savner veldig?
- Jeg savner å gå ut å spille fotball, og spille kamper og sånt, det savner jeg. Det er mye jeg savner med fotballen, men det er en del jeg ikke savner også. Du har som sagt aldri ferie når alle andre har ferie, og ja. Du blir litt aleine.

Er det et spesielt øyeblikk som var ekstra stort for deg?
- Ja, det var når jeg fikk prisen for årets mål i 2007. Det var vel det største.

Hvordan ser hverdagen din ut nå?
- Akkurat nå så jobber jeg litt. Driver et firma sammen med faren min, og kjører budbil.

Ja, det var alt vi hadde.
- Supert!

Tusen takk.
- Bare hyggelig.

Greit, ha det!
- Greit, ha det, ha det.

 

Tusen takk til Fredrik Gulsvik som stilte opp til telefonintervju.